søndag 14. juni 2009

Mitt bidrag til norsk kultureksport




Når man er på utveksling møter man flotte og mindre flotte mennesker fra hele verden. Før jeg dro sa mamma at jeg måtte være en god ambassadør for Norge. Det valgte jeg å ta til meg. Jeg vil vise dem hva Norge engentlig handler om tenkte jeg

Nå som oppholdet mitt i eksilnasistenes nye hjemland nærmer seg slutten velger jeg å oppsummere hva jeg her fått til av norsk kultureksport.

- Anna som er svensk har fått øynene opp for norsk musikk. Jeg skal ikke ta på meg all æren for dette, men en god del. Hun elsker Ane Brun og Madrugada og synes Lillebjørn Nilsen er litt mysig. Som representant ikke bare for et land, men også en landsdel skal jeg bruke de siste to ukene her til å smyge til henne Åge og Rotmo.

-Jeg har introdusert gammeldansk til personer fra Rakkestad, Sverige, Argentina, Finnland,USA, Spania og Panama. Størst suksess har jeg hatt i å servere den som medisin.

-Teknert, denne tradisjonsfylte varmende drikken, har jeg introdusert for folk fra Rakkestad, Sverige, Argentina, Usa, Spania, Panama, Colombia og Tyskland. Dette har vært en udelt suksess. Jeg insisterer som regel på at alle i Norge drikker mye av dette og synes det er kjempegodt.

-Jeg har begynt å fortelle hva navnet mitt egentlig betyr i festlige lag. Noen vil kalle dette partypooper, jeg kaller det en spennende inngang til den norrøne mytologiens verden.

-Jeg insisterer på at Norge er bedre i sport enn Sverige. Selv om jeg egentlig ikke bryr meg om det. Teller dette?

-Vi arrangerte 17-maifest og var kjempenasjonalistiske hele kvelden.

-Jeg dro iland en 9'er (av 10) på eksamen i politisk kommunikasjon ved å unngå spørsmålet og heller skrive om hva jeg egentlig tenker om dette stortingsvalget som kommer i løpet av året. Professoren presiserte at han hadde lært mye interessant om Norge av å rette eksamenene. Jeg følte at mitt intellekt endelig ble verdsatt.

- Snakket en hel muntligeksamen i spansk om hvor populært det er å skaffe seg thailandske koner i Norge. Høyst interessant syntes de det var.

lørdag 13. juni 2009

Gammeldansk

Litt skeiv gammeldansk ved Casa Rosada


Litt skeiv gammeldansk ved litt skeivt flagg og litt skeiv obelisk
Et brasiliansk par som kom forbi syntes gammeldansk var så fin at de også ville ta bilde

Medialunas <3



mandag 8. juni 2009

Verdens mest autentiske profesorito

Nå har jeg akkurat avslutta historiefaget mitt med verdens mest autentiske professor. Denne mannen går alltid i strøken dress med slips og frakk. Han røyker pipe og skriver med fyllepenn. Han har en stor ring på den ene lillefingeren som vi alle skjønner at han har fordi han er med i et spennende brorskap av noe slag. Vi er hjertlig velkommen til å stille spørsmål fra timene, men da må det skje like etter timen, ikke via mail som til de andre. Denne mannen er nemlig ikke så sikker å at internett har kommet for å bli. Denne mannen blir tiltalt høflig for å si det sånn. Hver historietime spør han hvor langt har vi kommet? Han er ikke glemsk, har bare mange klasser i det samme faget. Så svarer noen for eksempel 1870. Så sier han javelja også prater han derifra i to timer uten jukselapp eller powerpoint eller den slags dritt. Men han tar seg tid til digresjoner. Og digresjonene er det beste av alt. Han er verdens mest autentiske professor.

I dag hadde han den beste digresjonen av alle. Han snakket om sin ville tid som student under det siste militærdiktaturet. Skjult bak sen strøkne dressen og veldtelte gammelmannsskjegget er namlig en mann som ble fengslet tre ganger av at regime som kastet 10-30.000 "oposisjonelle på sjøen fra fly.

Første gangen han ble fengsla var det fordi han kasta stein på politiet. Se for dere det. Og her er det ikke snakk om sånn barnslig steinkasting, dette var ekte kamp mot ondskapens regime. Dette gjorde han blant annet sammen med sin venn Jorge. Jorge er som jeg forsto en av de mest kjente forsvunnede oposisjonelle fra diktaturtiden. Han var en god venn av vår venn professoren. Midt i historien la han til at Jorge i sin barndom var akkurat som alle andre, og at mora hans som alle andre gitt ut og drakk kaffe og spiste medialunas. Anna og jeg så på hverandre, følelsen av gjennkjennelse gikk kaldt nedover ryggen vår- vi gjør også det. Vi elsker medialunas. Dette angår oss tenkte vi. Det kunne vært våre sønner som forsvant.

Den andre gangen han ble fengsla fikk jeg ikke helt med meg hvorfor. Men studiehverdagen var tøff, så mye skjønte jeg. Det var ikke lett å vite hvem man kunne stole på. Universitetsmiljøet var lite og han kjente alle. Plutselig kunne folk forsvinne. Og mange av dem, blant annet professor Autentisk gjorde ting som kunne føre til at han også kunne forsvinne. Han leste for eksempel om Mao og Che Guevara. Av de 30.000 som forsvant var de fleste mellom 20 og 30.

Da han fortalte om den tredje gangen han ble fengslet måtte han le litt. Det var på den tiden han hadde stort skjegg og var med i en gjeng som hadde det. På rommet sitt hadde han forbudte flagg og forbudte bøker. Så da politiet huket han inn fra gata en gang var han sikker på at nå var det slutten, nå visste de hvem han var. Men der tok han feil. Politiet hadde uket han inn fordi han gikk forbi politistasjonen 3 ganger på en dag. Dette syntes de var mistenkelig. Men heldigvis visste de ingenting om hva som var å finne på rommet hans, så de lot han gå igjen.

Plutselig så han seg ferdig med digresjonen og fortsatte å snakke om den kalde krigen og øst og vest og atomvåpen og det som verre er. Veldig autentisk.


Det er noe med at få er så militante som diktatorer.

søndag 7. juni 2009

Åshildlivet i det siste

Ut på tur med joggesko. Legg merke til den paradoksale kontrasten mellom den frie buskeveksten og de høye husene.


Foto: Facundo
Anna presser på meg fine svenskesnobbvaner


Foto: Facundo
Jentutten er klare for bursdagsmiddag på en råflott restaurant


Og gutta var klare for middag


Smiiil! Åshild, Anna og Facundo


Anna og jeg har havna på medialunaskjøret


Medialunas som ligger i skje. Medialunas er det beste som fins. Medialunas fortjener en egen bloggpost. Eller en egen blogg. Eller et eget internett.


Råflott Puerto Madero


En gang spiste jeg dette til middag. Det var veldig godt og så dessuten veldig fint ut.


Min spanske kamerat Miguel er på besøk og jeg tar han med på sightseing:)

fredag 5. juni 2009

Funfact

Det koster 120 pesos, det vil si omtrent 230 norske kroner å få en låsåpner til å komme å åpne døra di natt til lørdag i Buenos Aires.

mandag 1. juni 2009

Første skikkelige eksamen i det fremmede landet

I dag har jeg hatt min første avsluttende eksamen. Det var i Argentinsk historie. Vil ikke si at det gikk spesielt bra. Det finnes mange oppgaver jeg heller ville ha fått enn de vi fikk. For eksempel "Grei ut om perioden 1826 til 1880 -Skriv alt du kan komme på om denne, gjerne usammenhengende og stikkordsmessig. Ikke vær redd for å lage egne tvilsomme teorier om hvorfor ting skjedde der du måtte føle for det. Hva synes du om Presidentene? Begrunn meningene dine useriøst og følelsesmessig. Hva ville du gjort annerledes om du var president?"

Og som sånn ekstraspørsmål kunne vi fått: Grei ut om dekningen av tsunamien - bølgen som rystet oss alle og fortell med dine ord nøyaktig hva du syntes om den.

For mestringsfølelsen sin del skal jeg fortelle litt om noen luringer som har vært presidenter her i dette landet.

Juan Manuel de Rosas var såkalt president i Argentina i 16 år. Litt fram og tilbake var det, men han hadde stort sett lovgivende, utøvende og dømmende makt i landet fram til 1852, da ble han satt på en båt til England. Han var veldig glad i penger, men ikke så glad i mennesker og forandring.
Justo José de Urquiza var president etter Rosas. Han var skikkelig president fordi han lage grunnlov og samla en stor del av landet til et lykkelig rike. Han var mye gladere i folk og forandring enn Rosas. Men han var ikke så veldig glad i urbefolkningen.


Domingo Faustino Sarmiento var president fra 1868 til 1874. Han ville alfabetisere folket, var veldig opptatt av at alle skulle få grunnutdanning. Også var han opptatt av at man skulle glemme disse indianerne og de ekle gauchoene.

Julio Argentino Roca var en stram mann. Han var president fra 1880, men gjennomførte mye rart før det og. Han var for eksempel krigsminiser før han før ble president. Da gjennomførte han en storstilt aksjon for å drepe alle indianere som var igjen i landet, vaske ørkenen som det het. Roca blir husket som helt av noen og som kjiping av andre

Fikk jeg muligheten til å skrive dette på eksamen? Nei.