Verden i nye bilder

Anna og Åshild feirer skolestart med kaffe og eplekake (som vi kunne laget bedre selv)

Giti, Hanna og jeg var på Quilmes rock festivel. Jaa, festival!

Glad Giti og glad Hanna

Glad Åshild og glad Giti

Kraftwerk-roboter

Robotrobot

Du ser det kanskje ikke, men dette er Radiohead!

Giti og jeg va på spontan oppdagelsestur i Buenos Aires. Vi fant little Britain. Se! Der bor prince Charles

Se! vi fant også nasjonalbiblioteket. Der skal jeg sitte å lese.

Aktivistene har vært her!

Til min store glede har jeg i ettertid av den internasjonele kvinnedagen sett spor etter opprør. Og det er nettopp abortforkjemperne som har satt spor etter seg. Abort er ulovlig i Argentina og det skaper en del debatt. Eller, det vil si en del personer og organisasjoner jobber for at det skal bli lovlig mens det for politikere er en ikke-sak. For noen år siden var det ei dame som i forkant av valget lå godt an til å bli ordfører (noe sånt) i Buenos Aires. Men like før valget begynte det å gå rykter om at denne dama var for en oppmykning av abortlovgivninga. Da stupte oppslutninga rundt henne og landet på nesten ingenting.



På Juan Bautista De La Salles byste ved utdanningsdepartementet. Er det noen som har skrevet "lovlig abort" og malt noe rødt i ansiktet hans. Etter hva jeg har funnet ut var denne mannen en anerkjent teolog og pedagog. Jeg kan ikke mye om han, men han skal ha skrevet en viktig manual for skolebarn som heter "Reglas de la Cortesía y Urbanidad Cristianas". En slags skikk og bruk-manual. Jeg vet ikke hvorfor akkurat denne mannen blir utsatt for abortforkjempernes vrede. Kanskje synes de at linken mellom kirka og moralsk utdanning litt for tett? Dette blir det spennende for meg å finne ut mer om.

Jeg vil vil ikke ha komplimenter
Jeg vil ha respekt

Jeg velger når, hvordan og med hvem

Hjemlengseldag

Det er noe rart med hjemlengsel. Hjemlengselen lever på en måte sitt eget liv. Uavhengig av alt annet, men samtidig lett påvirkelig. I dag kom den snikende da jeg var på et slags bli-kjent-med-andre-utvekslingsstudenter-møte. Helt av seg selv. Plutselig forandret alle i rommet seg fra trivelige mennesker som potensielt kan bli gode venner til å bli folk jeg forhåpentligvis kan få kvalt noe tid med sånn at tida før jeg drar hjem går fortere. Hva skjedde? Det tok ikke lang tid før fornuften min kom tilbake og sa men Åshild da, vennen. De kjente og kjære hjemme er der når de kommer hjem de vettu. De gir ikke opp deg bare fordi du er borte noen måneder. Det er fint tenkte jeg for da kan jeg nyte tiden min her i mellomtiden. Det er det jeg alltid kommer fram til. Men likevel holder hjemlengselen gjerne taket ca en halv til en dag. Men så slipper den taket igjen, heldigvis. Så kan jeg være glad for at jeg er her nå og for at jeg skal komme hjem igjen i sommer.

Bilder fra Uruguay

Autentisk

Denne restauranten i Colonia var veldig fin og ga meg masse inspirasjon til
deg jeg selv skal åpne når tiden er inne

Anna og Annika på restaurant

Jeneé på restaurant

Colonia er faktisk en ganske liten by

Annika akter seg for høydeskrekken

En mann med dragen sin i Colonia

Taxisjåføren vår i Montevideo fortalte med liv og lyst om byen. Og han var svært imponert over at vi jentene som kom fra den første verden hadde blitt så god i spansk.

Se så fin pynt på gata i Montevideo!

Ekstremt autentisk underholdning på kjøpesenter i Montevideo

Jakten på opprør

Endelig var det 8. mars igjen. Den store internasjonele kvinnedagen. Jeg hadde gleda meg lenge til denne dagen. For hvor kan man vel finne en villere feiring enn i dette opprørets land? Det tenkte jeg. Så jeg fikk med meg to jenter fra kurset mitt for å oppsøke mannevondskap og tåregass. Jeg har blitt fortalt at Plaza de Mayo er stedet for opprør og demonstrasjon, så vi dro dit.

Det var neimen ikke mange jernkvinner som hadde møtt opp.

Dog var det mange duer

Jenee og Tristan var med meg på jakten. Vi koste oss, følte oss frigjorte og priviligerte.

Mødrene på maiplassen er kvinner som kan å kjempe. Stille, men sterkt. Litteraturanbefaling fra min egen mor: http://www.adressa.no/meninger/article1285477.ece

Som seg hør og bør hadde i det minste handelsstanden fått med seg hvilken dag det var.

Vi fikk nyss om at markeringa av dagen skulle foregå i Rosedal og begynne litt seinere. Derfor dro vi innom botanisk hage for å finne roen i sjelen så lenge

Denne kvinnen har feiret dagen på samme måte i mange herrens år.

I botanisk hage så vi et tre som var helt enormt. Det passet bra til å ta konfirmasjonsbilde i.

Heldigvis insisterte jeg på at vi også burde ta close-up.

Da vi etter hvert kom fram til markeringa, viste deg seg å være et drittarrangement.

Noen markerte dagen med å gå på høye stylter

Andre slengte hverandre i bakken. Ganske imponerende igrunn.

Fra scenen spilte de dårlig musikk og prøvde å få med folk til å danse

Hvor blir det av feministene, abortforkjempere, sufragettene og likestillingsmenneskene? Jeg ville ha opprør jeg, ikke en 17-mai-aktig lek og morro-markering. Også her da, av alle steder.
Det nærmeste jeg kom var ei kvinne som kom bort til meg med en flyer om vold i hjemmet. Vold er ikke bare fysisk vold stod det. Mange opplever også psykologisk, seksuell eller økonomisk vold. Det stod et telefonnummer man kunne ringe dersom man var utsatt for dette. Like etterpå kom ei annen kvinne med en flyer om kvinnedags-rabatt på botox, leppefylling og rynkeglattings. Takke seg til

Lykkehesten illusterer voseo

Spill, og du vinner!

Requetito 4: ¡Vos sos un sol!

På forespørsel fra interesserte lesere skal jeg nå ta for meg voseo. Denne gramatikkformen som så ivrig brukes i Argentina og noen andre latinamerikanske land. Med med voseo endres verbmorfemene i andre person entall i presens indikativ og i entall imperativ fra den mer konservative real academica varianten av språget.

For det sørste heter det ikke tú, men vos.

For det andre bøyes verbene i andreperson entall i presens indikativ som følger:

tú dices = vos decís
tú comes = vos comés

For regelrette verb kutter man altså r-en og legger til s på slutten og setter på ei lita tilde på siste vokal.

For uregelrette verb er det verre.

Tú eres = vos sos. Det var vel det eneste eksempelet jeg kom på...


For det tredje lages imperativ ved å kutte r-en og legge på ei lita tilde.
Som decí, comé, hacé

Viktig unntak som bekrefter regelen er at man i imperativformen av verbet ir bruker en form av verbet andar. Vos anda tilsvarer dermed vete.

Andre saker som endrer seg er for eksempel at i steden for å si contigo sier man con voz og isteden for å si para tí, sier man para voz.

Så neidaså. Jadaså. Bare spør!

To gamle damer på karneval

Til noens bekreftelse og andres overraskelse kan jeg meddele at jeg i løpet av det siste året har blitt veldig mye gamlere. Til sinns vel og merke. Det er litt kjipt, men også veldig behagelig. Jeg slipper å være med på ting jeg ikke har lyst til lenger. Og jeg slipper å snakke om kjedlige ting.

En fra språkskolen tok initiativ til at vi skulle dra en gjeng på karneval i Gualeguaychu, noen timers busstur fra Buenos Aires. Det er karnevalstid her i Argentina nå og det sies at det feires rundt over alt. Karnevalet i Gualeguaychu er et av de mest komersielle og turismepregede.

Åshild Leirset er ikke tung å be, og selv om opplegget hørtes slitsomt ut for en gammel dame sa jeg lett ja. Vi reiste klokka 9 på lørdag morgen og hadde buss tilbake på søndag morgen klokka 6. Tiden mellom skulle vi kose vi oss med karneval, fest og morro.

Så lang tid uten mulighet til å bekke seg litt nedpå? En cowboy-strekk kan jo komme godt med på en lang dag. Og tenk den varmen da gitt, jeg kommer til å få hodepine. Hva om jeg får så lyst til å dra hjem at jeg tar taxi til Buenos Aires? Det blir dyrt. Hvordan ble jeg så brågammel? De aller fleste andre på kurset mitt er omtrent lik aldre sånn fysisk sett, men dog så mye yngre til sinns. Heldigvis har jeg Anna fra Sverige. Hun er omtrent like gammel som meg på alle måter. Vi vet ikke hvorfor vi har blitt sånn. Har det noe med sosialdemokratiet å gjøre?

Sammen mannet vi oss opp til denne dagen og jobbet med innstillinga vår. Dette skal vi klare! Sa vi. Og nå skal vi kose oss! Og det gjorde vi! Turen var kjempefin. Selv om kanskje selve karnevalet var litt skuffende, så hadde vi en kjemefin dag med fest, sol og morro og fant ut at vi klarte oss fint! Det var nemlig fler enn oss som ble trøtte på slutten.

Gualeguaychu i bilder

Vi samler krefter i form av is, brus, øl og burgere. Vi traff et eldre amerikansk ektepar på denne kafeen. De skulle også på karneval. We might be old, but we know how to party, sa de.

Vi er solbrente og koser oss

Karneval!

Jenee, en ung og karnevalstemt jente

Anna, en moden kvinne/partysvenske beveger seg til musikk

En gammel kvinne passer på at en ung mann har det bra

Det var mange voldsomme figurasjoner på karnevalet. Se på alle de som står på dragen og!