Hjemlengseldag

Det er noe rart med hjemlengsel. Hjemlengselen lever på en måte sitt eget liv. Uavhengig av alt annet, men samtidig lett påvirkelig. I dag kom den snikende da jeg var på et slags bli-kjent-med-andre-utvekslingsstudenter-møte. Helt av seg selv. Plutselig forandret alle i rommet seg fra trivelige mennesker som potensielt kan bli gode venner til å bli folk jeg forhåpentligvis kan få kvalt noe tid med sånn at tida før jeg drar hjem går fortere. Hva skjedde? Det tok ikke lang tid før fornuften min kom tilbake og sa men Åshild da, vennen. De kjente og kjære hjemme er der når de kommer hjem de vettu. De gir ikke opp deg bare fordi du er borte noen måneder. Det er fint tenkte jeg for da kan jeg nyte tiden min her i mellomtiden. Det er det jeg alltid kommer fram til. Men likevel holder hjemlengselen gjerne taket ca en halv til en dag. Men så slipper den taket igjen, heldigvis. Så kan jeg være glad for at jeg er her nå og for at jeg skal komme hjem igjen i sommer.