Verdens mest autentiske profesorito

Nå har jeg akkurat avslutta historiefaget mitt med verdens mest autentiske professor. Denne mannen går alltid i strøken dress med slips og frakk. Han røyker pipe og skriver med fyllepenn. Han har en stor ring på den ene lillefingeren som vi alle skjønner at han har fordi han er med i et spennende brorskap av noe slag. Vi er hjertlig velkommen til å stille spørsmål fra timene, men da må det skje like etter timen, ikke via mail som til de andre. Denne mannen er nemlig ikke så sikker å at internett har kommet for å bli. Denne mannen blir tiltalt høflig for å si det sånn. Hver historietime spør han hvor langt har vi kommet? Han er ikke glemsk, har bare mange klasser i det samme faget. Så svarer noen for eksempel 1870. Så sier han javelja også prater han derifra i to timer uten jukselapp eller powerpoint eller den slags dritt. Men han tar seg tid til digresjoner. Og digresjonene er det beste av alt. Han er verdens mest autentiske professor.

I dag hadde han den beste digresjonen av alle. Han snakket om sin ville tid som student under det siste militærdiktaturet. Skjult bak sen strøkne dressen og veldtelte gammelmannsskjegget er namlig en mann som ble fengslet tre ganger av at regime som kastet 10-30.000 "oposisjonelle på sjøen fra fly.

Første gangen han ble fengsla var det fordi han kasta stein på politiet. Se for dere det. Og her er det ikke snakk om sånn barnslig steinkasting, dette var ekte kamp mot ondskapens regime. Dette gjorde han blant annet sammen med sin venn Jorge. Jorge er som jeg forsto en av de mest kjente forsvunnede oposisjonelle fra diktaturtiden. Han var en god venn av vår venn professoren. Midt i historien la han til at Jorge i sin barndom var akkurat som alle andre, og at mora hans som alle andre gitt ut og drakk kaffe og spiste medialunas. Anna og jeg så på hverandre, følelsen av gjennkjennelse gikk kaldt nedover ryggen vår- vi gjør også det. Vi elsker medialunas. Dette angår oss tenkte vi. Det kunne vært våre sønner som forsvant.

Den andre gangen han ble fengsla fikk jeg ikke helt med meg hvorfor. Men studiehverdagen var tøff, så mye skjønte jeg. Det var ikke lett å vite hvem man kunne stole på. Universitetsmiljøet var lite og han kjente alle. Plutselig kunne folk forsvinne. Og mange av dem, blant annet professor Autentisk gjorde ting som kunne føre til at han også kunne forsvinne. Han leste for eksempel om Mao og Che Guevara. Av de 30.000 som forsvant var de fleste mellom 20 og 30.

Da han fortalte om den tredje gangen han ble fengslet måtte han le litt. Det var på den tiden han hadde stort skjegg og var med i en gjeng som hadde det. På rommet sitt hadde han forbudte flagg og forbudte bøker. Så da politiet huket han inn fra gata en gang var han sikker på at nå var det slutten, nå visste de hvem han var. Men der tok han feil. Politiet hadde uket han inn fordi han gikk forbi politistasjonen 3 ganger på en dag. Dette syntes de var mistenkelig. Men heldigvis visste de ingenting om hva som var å finne på rommet hans, så de lot han gå igjen.

Plutselig så han seg ferdig med digresjonen og fortsatte å snakke om den kalde krigen og øst og vest og atomvåpen og det som verre er. Veldig autentisk.

Det er noe med at få er så militante som diktatorer.