Jeg hadde på en måte innstilt meg på at temperaturen her skulle være som i Norge på en god sommerdag. De første dagene var det sånn, men nå har det tatt helt av. Jeg er svett og varm hele tiden. Noen ganger går jeg inn på butikker bare for å få være i airconditionert luft. På universitetet har de ikke aircondition, og det er så mye bråk fra gata at vi ikke kan ha vinduene oppe. Så der sitter vi da, og higer etter blåsene som kommer fra den stakkar vifta vi har fått. Jeg drikker syke mengder klorvann (dvs springvann) hver dag. Likevel føler jeg meg som en rosin når kvelden kommer.
Men jeg vet jo at det er umulig å få noe som helst medfølelse for dette fra vinterlandet. Det er jo umulig å forestille seg at det kan bli for varmt når man begynner å bli lei av vinter. Jeg for min del har glemt hvor forferdelig kaldt det var da det var nesten -15 dagene før jeg dro.
for ett år siden
jeg husker hvor varmt det er! og jeg husker kommentarene fra Norge om at jeg ikke fikk lov til å klage. hjertet mitt sier "slutt med klaginga!" men hjernen min sier "kjenner meg igjen, dypeste medfølelse".
SvarSlett