Første beretning fra eksilnazistenes (nye) hjemland

På flyplassen ble jeg møtt av to damer med skilt som det stod Universidad del Salvador på. Det var veldig hyggelig. Så ventet vi på flyplassen til alle de skulle hente hadde kommet. Vi ble nok ca 20 til sammen og av alle dem var jeg den eneste som ikke er fra USA. Så når de spurte hvor jeg var fra og jeg svarte Norge sa de sånne ting som ”wooow, is that like in the netherlands or something?” På bussen inn til byen snakket de om hvilke alkoholregler de skolene de gikk og bodde på hadde og hva de syntes om det.

Jeg fikk litt problemer med å finne adressen til leiligheten min. Men da fikk jeg bekreftet en mistanke jeg hadde om gamle argentinske menn. De er akkurat sånn som på den filmen jeg så på film fra sør om gamle tango-storkarer. Skikkelig joviale. Han var kjempehjelpsom og ga seg ikke før han var helt sikker på at jeg fant fram. Da ble jeg glad.

I morgen skal jeg på en rundtur i byen med de amerikanske skreppene og gutte-skreppene. Det er en fin event.

Buenos Aires ser ut som en flott by! Jeg kan kose meg her. Men akkurat nå er jeg sulten, tørst og sliten. Og de som kjenner meg vet hvor hyggelig det er.