Livet på språgkurs

Nå er min tredje uke med språkkursing snart ferdig. Jeg har igjen ei uke før alvoret virkelig starter. Språkkurset har så langt vært greit nok. Ofte leser vi tekster høyt på rundgang, jeg stotrer mest i klassen. Så får vi en oppgave som for eksempel er skriv et leserinnlegg der dere tar for dere det dere syntes var mest interessant i denne teksten og skriver litt om hva dere synes om det. Eller enda bedre, lat som om dere er den ene karakteren i historien vi akkurat leste og skriv et brev hjem der dere forteller hva dere følte i det øyeblikket. Gå sammen to og to. Det er spesielt når det er svette-varmt i klasserommet at disse oppgavene er gøyale å få. Så sitter vi der da og formulerer setningene sammen.

Men vi blir veldig kloke da, og de andre i klassen min er koslige mennesker. Det er bra.

Jake og jeg skriver om alles søken etter identitet med inspirasjon fra det tragiske dødsfallet til den argentinske artisten Rodrigo.

Sabrina og Elisabeth er glade for at de er ferdige med teksten.

Her er nesten hele klassen samlet. Ut på tur.