Jeg hadde hørt mye spennende om det argentinske byråkratiet før jeg kom hit. Og i går fikk jeg oppleve, altså kjenne på kroppen, hva det var snakk om. I utgangspunket kan man være her kjempelange uten visum, men om man skal sudere må man ha en slags studie- og arbeidstillatelse. Og dette ordner man på migrasjonskontoret. Man tar med seg 2 passbilder (blå bakgrunn, 3/4 profil, ikke smil!), attest på at man ikke har gjort noe ulovlig i Argentina, kopi av samtlige sider av passet, passet selv og bekreftelse fra universitet. Så møter men opp tidlig på mårran. De slutter å dele ut kølapper klokka 10. Noen jeg snakk amed hadde vært der siden klokka 5 på natta. Sånn sett slapp jeg billig unna og kom litt før 9.
Så setter man seg pent ned og venter på tur. Og når man tror man er ferdig og er overrasket over hvor fort og greit dette gikk, får man beskjed om å sette seg på et rom å vente til man blir ropt opp. Det viser seg at dette tar noen timer. En av de amerikanske gutta fra språkkurset mitt valgte å bruke denne ventetida på å lese i et voksen-magasin han hadde kjøpt seg. Jeg og svenske-Anna var enig om at det ikke var greit.
Jeg prøvde meg på å ta bilder for å dokumentere det hele, men det var ikke greit. Men da er da i det minste dette ene, ganske dårlige bildet jeg har fra seansen ulovlig. Så spennende!
Haha, ulovlige bilder er artig.
SvarSlettAng byråkrati i Argentina.
SvarSlettNå har jeg lært en del om hvordan området ditt var på slutten av 1700-tallet. rent økonomisk. relativt dårlig egentlig. Utgiftene på det enorme byråkratiet i Buenos Aires-regionen overskred faktisk inntektene fra skatter og avgifter. Og det selv om skatteinntektene var enorme på eksporten ut av Buenos Aires, den viktigste havna ut av Río de la Plata-visekongedømmet.
Har du mulighet til å skrive mer om byråkratiet blir jeg skikkelig glad. S