Folket har talt

Og folket har nesten alltid rett. Så fra nå av skal bloggen formes av demokratiets røst. 25% skal handle om meg, 18% skal bestå av samfunnsskildringer og personlige teorier, 13% om hva jeg spiser til middag (et tema jeg har vanskjøttet så langt), 10% skal handle om hvor fint det er i argentina og sist, men på ingen måte minst skal 10% handle om språklige finurligheter. Det har kommet for meg at denne siste minoriteten som ønsker språg er en noe intens minoritet, dette er det mulig jeg tar til etteretning (dvs bruker som undskyldning for å skrive om noe jeg får lyst til å skrive om).

Så får ettertiden dømme om jeg greier å leve opp til dette i løpet av min siste måned i voseo-land.

Konkrete forslag til hva jeg skal skrive tas imot med takk! Også anonyme:)