Livet i storbyen gir meg stadig lyst til å dra på hyttetur. Derfor er det med stor entusiasme vi oppsøker villmarka, den ubeseirede villmarka, når vi får muligheten til det. Sist skjedde dette da Anna og jeg oppsøkte uoppdagd jord utenfor Córdoba. Med mulighet for å erobre territorium selvfølgelig.
Anna tror ikke sine egne sanser
Det er natur og stillhet så langt øyet kan se
Doene var autentiske
Det fantes høner og haner
Det fantes buldrende elver
Og vi la ut på kanopadletur i det ukjente
Etter harde tak tok vi en velfortjent pause og lot inntrykkene synke inn
Anna drømte om potatis og sild
Vi fikk prøvd oss skikkelig da vi måtte krysse ei stor elv midt i det strieste stryket
Helt til slutt nøt vi stillheten i den ubesudlede naturen i solnedgangen
nå skal jeg skrive en sånn kommentar som jeg syns er slitsom når andre gjør:
SvarSlett*missunnelig*
det syns jeg ofte er rart når folk skriver. men denne gangen var det autentisk fra min side. det så helt nydelig ut.
Ett med naturen!
SvarSlettVakkert, men som nordmann syns itj æ det e helt rett at du kalle dem små bekkan der for elv... Men æ forstår trangen te å kom sæ ut og utforske sånne uutforska områda av moder jord. Elise igjen.
SvarSletthahaha. elise.
SvarSlett