Livet i storbyen gir meg stadig lyst til å dra på hyttetur. Derfor er det med stor entusiasme vi oppsøker villmarka, den ubeseirede villmarka, når vi får muligheten til det. Sist skjedde dette da Anna og jeg oppsøkte uoppdagd jord utenfor Córdoba. Med mulighet for å erobre territorium selvfølgelig.

Anna tror ikke sine egne sanser

Det er natur og stillhet så langt øyet kan se

Doene var autentiske

Det fantes høner og haner

Det fantes buldrende elver

Og vi la ut på kanopadletur i det ukjente

Etter harde tak tok vi en velfortjent pause og lot inntrykkene synke inn

Anna drømte om potatis og sild

Vi fikk prøvd oss skikkelig da vi måtte krysse ei stor elv midt i det strieste stryket
Helt til slutt nøt vi stillheten i den ubesudlede naturen i solnedgangen
nå skal jeg skrive en sånn kommentar som jeg syns er slitsom når andre gjør:
SvarSlett*missunnelig*
det syns jeg ofte er rart når folk skriver. men denne gangen var det autentisk fra min side. det så helt nydelig ut.
Ett med naturen!
SvarSlettVakkert, men som nordmann syns itj æ det e helt rett at du kalle dem små bekkan der for elv... Men æ forstår trangen te å kom sæ ut og utforske sånne uutforska områda av moder jord. Elise igjen.
SvarSletthahaha. elise.
SvarSlett