torsdag 14. mai 2009

I ett med villmarka

Livet i storbyen gir meg stadig lyst til å dra på hyttetur. Derfor er det med stor entusiasme vi oppsøker villmarka, den ubeseirede villmarka, når vi får muligheten til det. Sist skjedde dette da Anna og jeg oppsøkte uoppdagd jord utenfor Córdoba. Med mulighet for å erobre territorium selvfølgelig.


Anna tror ikke sine egne sanser



Det er natur og stillhet så langt øyet kan se



Doene var autentiske



Det fantes høner og haner



Det fantes buldrende elver



Og vi la ut på kanopadletur i det ukjente


Etter harde tak tok vi en velfortjent pause og lot inntrykkene synke inn



Anna drømte om potatis og sild



Vi fikk prøvd oss skikkelig da vi måtte krysse ei stor elv midt i det strieste stryket


Helt til slutt nøt vi stillheten i den ubesudlede naturen i solnedgangen



4 kommentarer:

  1. nå skal jeg skrive en sånn kommentar som jeg syns er slitsom når andre gjør:

    *missunnelig*

    det syns jeg ofte er rart når folk skriver. men denne gangen var det autentisk fra min side. det så helt nydelig ut.

    SvarSlett
  2. Vakkert, men som nordmann syns itj æ det e helt rett at du kalle dem små bekkan der for elv... Men æ forstår trangen te å kom sæ ut og utforske sånne uutforska områda av moder jord. Elise igjen.

    SvarSlett