¡Que la crisis la paguen los capitalistas, no los trabajadores!

For meg er 1. mai en av årets aller beste dager. Endelig kan man i solidaritet og med god samvittighet droppe eksamenslesing for en dag. Også kan man nyte en flitt dag med engasjerte mennesker, solidaritet, kamprop, gammelkommunister, øl og grilling. En viktig del av 1. mai er at det skal være vår. Vår er det ikke her i Buenos Aires nå, men med knallsol og litt frisk temperatur minnet det veldig.

Enhver 1. mai bør begynne med en koslig frokost. Hanna og Tante har kommet til kaffen og mate'n

En av de tingene jeg tar mest alvorlig i mitt liv er styrevervet mitt i Christiania Gammeldansk foræning. Gammeldansk var med på frokosten.


Jeg hadde gleda meg til å de på anarkistenes markering av dagen. Har hørt så mye fint om de Argentinske anarkistene. De er ikke voldelige engang sies det. Men de var kjipe.

Anna og Hanna føler seg ikke helt hjemme med anarkistene. Anarkistene føler ikke at de burde vært der heller.


Åshild hadde bomma på kleskoden. Her skulle det vært svart.
Anarkistene skuffet meg. Jeg ville ha livlige anarkister, ikke sånne vanlige.

Plaza de Mayo ble definitivt ikke en skuffelse. Det er så vakkert å se at så mange mennesker har møtt opp for å vise solidaritet. Gamle som unge. Feminister som gammelkommunister.


Feministene var der

Noen hadde tatt med tromma si

Og appellene reiv med seg hele folkemassen. Dagens hovedparole var ¡Que la crisis la paguen los capitalistas, no los trabajadores!. Det vil si at kapitalistene, og ikke arbeiderne skal betale krisa (den såkalte verdensomspennende finanskrisa). Appellene handlet om alt appeller på 1. mai bør handle om. Og folket var med.

Det var rødt.

Og det hele ble avsluttet med Internasjonalen. Da ble Hanna og jeg glad da!

For en fin 1.mai!