Hjertelig aktivisme!

Mellom 1976 og 1983 var Argentina styrt av et militærdiktatur. Hele 1900-tallet var preget av pendling mellom demokratiske styrer og militærkupp med påfølgende militante regimer. Men det siste diktaturet var det det verste, det mest undertrykkende og det mest voldelige. Tiden under diktaturet blir referert til som den skitne krigen. Når folk forteller om tiden under diktaturet snakker de om hvor redde alle var og hvordan folk aldri snakket om politiske spørsmål, noen kunne jo høre dem.

Politisk aktive forsvant under denne tiden. Militærjuntaen hadde som mål å fysisk fjerne medlemmer av flere sterke opposisjonsbevegelser. Mange ble dopet ned og kastet på sjøen fra fly andre ble gravd ned og gjemt i massegraver rundt i landet. Disse omtales nå som los desaparecidos -de forsvunnede. 30 000 mennesker forsvant under diktaturet, mange av disse unge politisk aktive.

Mødre med bilder av sine forsvunnede barn

Mødrene til de forsvunnede begynte å samle seg på Plaza de Mayo for å kreve sannhet og gjenforening med sine forsvunnede barn. Mødrene gikk med hvite skaut på hodet med barnas navn broderte inn. Fredlige mødre som dag etter dag samlet seg på plazaen utenfor Casa Rosada (presidentpalasset) og protesterte i det stille på forsvinningene. Denne fredlige aktivismen var vanskelig å slå ned på for militærjuntaen. Enkelte av de protesterende mødrene har også fosvunnet, men deres protester stoppet aldri.

Mødrene har blitt skikkelig gamle nå, men mange yngre er med og støtter dem også

Etter at militærdiktaturet falt i 1983 fortsatte mødrene sin protest for å få vite hele sannheten om hva som hadde skjedd med deres barn. Bevegelsen har likevel forandret seg etter denne tiden. Mange av mødrene har fortsatt sine barns politiske arbeid og på den måten har mødrebevegelsen blitt langt mer politisk. I 2006 gikk de sin siste tradisjonelle protestmarsj utenfor presidentpalasset. De så ikke lenger på den sittende regjeringen som fientlige. Likevel har de fortsatt ukentlige markeringer med appeller og kloke ord.



I tillegg til å holde minnet om sine forsvunnede barn ved like bruker de disse markeringene til å sette fokus på andre viktige samfunnsspørsmål som er aktuelle i dagens Argentina. Mødrene har markert seg på mange ulike politiske temaer. Da jeg var på plazaen og så på dem Torsdag 21. mai støttet mødrene arbeidet med en ny landreform.

Hver torsdag etter marsjen holder mødrene appell. Og det jeg fikk med meg av den jeg hørte var noe av det mest konstruktive jeg har hørt i appell-form. Det er sjelden å komme over argentinere uten politiker-forrakt. Jeg har forståelse for denne forrakten, men synes likevel det noen ganger blir så negativt og lite konstruktivt. Disse damene hater ikke politikere, de bare synes de bør gjøre en bedre jobb og at flere unge må gå politikkens vei sånn at man kan få endret noe.

Med de hvite skautene og saklig og fredlig framgangsmåte har mødrene på Plaza de Mayo blitt mine nye yndligsaktivister. Det er jo helt fantastisk at de har fortsatt å jobbe med viktige spørsmål i Argentina i dag. Mødrenes organisasjon har startet undervisningsinstitusjoner, bokhandel og gratis helsetilbud ti lde som trenger det. Og i tillegg stiller de opp på Plaza de Mayo hver torsdag.

Jeg ble veldig blid og glad og fornøyd av å endelig få sett disse flotte mødrene!


se på http://www.madres.org/